Hopp til hovedinnhold
Image
animert kart

Tre år med grønn omstilling fra veikart til handling

Hvordan kan seks kommuner, næringslivet og innbyggerne samarbeide om å gjøre en hel region mer bærekraftig? Gjennom tre år har Lofoten De grønne øyene utviklet kunnskap, møteplasser og konkrete løsninger – fra elektriske renovasjonsbiler og hurtiglading for fiskebåter til ungdomsforskning om klimasårbarhet. 

Lofoten har satt seg et ambisiøst mål: Regionen skal bli et attraktivt og konkurransedyktig lavutslippssamfunn innen 2040 – ti år før det nasjonale målet. 

For å nærme seg dette målet har Lofoten De grønne øyene gjennomført prosjektet «Programutvikling og klimakommunikasjon» i perioden 2023–2025. Med inntil 3,6 millioner kroner i støtte fra Nordland fylkeskommune har prosjektet styrket kapasiteten til å utvikle, formidle og gjennomføre grønn omstilling i regionen. 

Samarbeid som arbeidsmetode 

Grønn omstilling handler ikke bare om ny teknologi. Det handler også om å få kommuner, bedrifter, forskere, politikere og innbyggere til å trekke i samme retning. 

Derfor har en viktig del av arbeidet vært å bygge møteplasser og nettverk. Lofotkonferansen er videreutviklet som en årlig arena for spørsmål om blant annet transport, energi, sjømat, reiseliv, politikk og samfunnsutvikling. Gjennom lokale verksteder, dialogmøter og deltakelse på Høstvekka og Arendalsuka har Lofoten De grønne øyene løftet fram både utfordringer og mulige løsninger. 

Samarbeidet med Nordland Fylkeskommune har også gitt grunnlag for nye kunnskaps- og utviklingsprosjekter. Ett eksempel er CoastSupport, et fireårig forskningsprosjekt ledet av Havforskningsinstituttet. Prosjektet har fått nær 11,6 millioner kroner fra Forskningsrådet og skal utvikle kunnskap og verktøy for bedre forvaltning av naturverdiene i Lofotens kystsone. Et annet eksempel er en flerårig utvikling av formidlingsopplegg sammen med lærer og elever ved skoler i Lofoten, som har resultert i et “Ungdomsforskeroppdrag om Klimasårbarhet i Lofoten”.  

Fra planer til synlige tiltak 

Prosjektperioden har bidratt til framdrift på flere områder. 

I Ramberg havn er verdens første hurtigladeanlegg for fiskefartøy åpnet gjennom forsknings- og utviklingsprosjektet ZeroKyst. Sammen med Lofoten Avfallsselskap etableres også ladeinfrastruktur som i 2026/2027 vil gjøre det mulig å ta elektriske renovasjonsbiler i bruk. 

Innen transport har en bred medvirkningsprosess resultert i rapporten «Veien til bærekraftig mobilitet og attraktive transporttjenester i Lofoten». Den viser at Lofoten kan få mer ut av eksisterende transporttilbud gjennom bedre samordning, mer fleksible tjenester og tettere kobling mellom innbyggernes og reiselivets behov. 

Lofoten er dessuten med på å posisjonere Nord-Norge som test- og utviklingsarena for klimanøytral regional luftfart. Arbeidet samler offentlige aktører, forskningsmiljøer og næringsliv rundt mulighetene innen framtidens flyteknologi i en landsdel der korte flyruter er avgjørende for hverdagsliv og verdiskaping. 

Kommunene har samtidig videreutviklet felles maler og arbeidsrutiner for klimaregnskap og klimabudsjett. Slik kan klimamål i større grad bli en del av ordinære planer, budsjetter og beslutninger. 

Ungdom forsker på framtidas Lofoten 

Ungdomsmedvirkning har vært en rød tråd gjennom prosjektet. Elever har blant annet undersøkt hvordan Henningsvær kan utvikles som en nullutslippssone, og foreslått forbedringer i kollektivtilbudet. 

Fra 2025 har ungdommer fått arbeide som «ungdomsforskere» på jakt etter lokale eksempler på klimarisiko og sårbarhet. Elevene har lært å bruke digitale kart og utvikle kartfortellinger og deretter presentert disse for både lærere, næringsliv og politikere. 

Ungdommene har ikke bare lært om klimaendringer. De har også bidratt med kunnskap, erfaringer og forslag til hvordan lokalsamfunnene kan møte dem. 

Klima forklart mellom mennesker og muligheter 

Prosjektet har hele tiden holdt klimadiskusjonen på et kunnskapsbasert nivå, og slik gjort klimaarbeidet mer konkret og tilgjengelig for kommuner og bedrifter. Nettsider og digitale kanaler er videreutviklet, og det er produsert filmer om lokale mennesker og bedrifter som allerede prøver ut nye løsninger. 

En kort animasjonsfilm har gjort det omfattende veikartet for Lofoten De grønne øyene lettere å forstå. Målet med kommunikasjonen har vært å vise hva omstillingen betyr i praksis – uten å moralisere, og med vekt på muligheter, lokal kunnskap og tiltak som faktisk kan gjennomføres. 

En sterkere gjennomføringsmuskel 

Etter tre år er ikke Lofoten ferdig omstilt. Mange av de største endringene innen transport, energi, fiskeri og arealforvaltning krever fortsatt målretta og langsiktig arbeid, finansiering og politiske beslutninger. 

Det tydeligste resultatet er likevel at regionen står bedre rustet enn før. Samarbeidet er mer organisert, kunnskapsgrunnlaget er styrket, og flere ideer er blitt utviklet til konkrete tiltak og prosjekter. 

Erfaringen fra Lofoten er: Skal en hel region lykkes med grønn omstilling, må teknologi, natur, næringsutvikling og gode lokalsamfunn ses i sammenheng. Og løsningene må utvikles sammen med menneskene som skal bruke dem.